Det ligger i tittelen at det dreier seg om teft for god timing. Og de som kjenner arbeidet til Sebastian Helling fra før vet allerede hvor avgjørende det er, og hvor sentralt det står i produksjonen. Det handler om en opparbeidet sensibilitet, utviklingen av en evne, til å se det nøyaktige øyeblikket mellom før og etter, under arbeidet med et maleri, hvor det lønner seg å stoppe. Nødvendig innenfor et kunstnerskap hvor et maleri aldri er “ferdig”, og det organiske aspektet kommer i første rekke. Et spill mellom oljemaling og spraybokser, hvor avstanden mellom fortid og fremtid blir alt mindre. I disse nyere arbeidene er fargeskalaen redusert til sort og hvitt, hvor det – det gjør det bestandig – ligger mange strøk bak, og hvor det opprinnelige ikke lenger blir sett men heller fornemmet. Også dette er et utslag av Hellings timing; Skandinavia i vinterhalvåret har egentlig ikke stort flere farger å by på. Den vedvarende insisteringen på å gjøre kunstnerens initialer – S.H. – til hovedsak, og ikke sjelden det eneste i et bilde man kan orientere seg etter, er i likhet med målene til den egne kroppen som en passende størrelse for et maleri, faktorer som understreker maleriets fysiske tilstedeværelse innenfor et rom.  

– Tommy Olsson